Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Forebygging av parasittangrep ved beiteslipp

Kalver og ungdyr har godt av å komme ut om sommeren. Frisk luft og lek, mosjon og godt fôr i grønt gras gjør beiteperioden verdifull for dyr og bonde. Men planlegg beitesesongen godt, så slipper du tap på grunn av parasitter og skader.


 Buskap nr 5 - 2006
 
       
 


Kalver og ungdyr er utsatt for parasittangrep, spesielt på beiter der storfe har gått året før. De mest plagsomme snylterne er rundormer som overvintrer ute i beitet. De fester seg i tarmen til dyret og er årsak til dårligere fôropptak og -utnyttelse. Det gir dårlig tilvekst i beitesesongen og forsinka kjønnsmodning hos kviger. Men parasitter går det an å gjøre noe med.

Forebygging
Det er to hovedmåter å forebygge tap på grunn av parasitter. Den ene går ut på å hindre at dyra tar opp parasittlarvene og blir infisert. Det kan man gjøre ved å holde dyra inne, noe som oftest har flere ulemper enn fordeler. Beitedyra blir infisert når larvene kryper opp på graset, ofte i slutten av juni. En måte å redusere parasittopptaket på er derfor å slippe dyra seint ut på beite. Da er de fleste overvintra larvene døde.

I områder med store beitearealer er det gunstig å forebygge ved å praktisere beiterotasjon med andre dyrearter. Du bør variere hvilke beiter du slipper de yngste dyra ut på. Det kan også gi god effekt å la et beite ligge brakk en sesong. Antallet parasitter som kan smitte kalven blir da lavere. For å unngå sterkt nedsmittede områder er det lurt å flytte drikkeplassen med jevne mellomrom.

Den andre måten å håndtere parasitter på er å behandle infeksjonen med medikamenter. Veterinæren kan legge ned kapsel i kalver som veier mer enn 100 kilo før beiteslipp. Kapselen frigjør parasittmiddel fem ganger, med cirka tre ukers mellomrom. Unge dyr som går på beite nær gården kan få behandling i løpet av beitesesongen eller ved innsett. Da går det an å bruke medikamenter som helles langs ryggen på dyret (pour-on) eller oppløsninger som blir gitt i munnen.

Ofte kommer en ny snyltertopp mot slutten av sesongen. Et opplegg med seint beiteslipp og behandling ved innsett kan være gunstig for mange produsenter. Andre vil ha best effekt av å legge ned kapsel før dyra slippes ut. Dette varierer fra besetning til besetning.

Planlegg strategien
Vintre med barfrost og lite snø gir større parasittproblemer. Hvis snøen faller før frosten kommer, blir antall levende larver redusert. Da har larvene høyere forbrenning og bruker opp opplagsnæringa si, fordi temperaturen er høyere nede ved bakken.

Kontakt med parasitter bidrar til at dyra utvikler immunstoffer mot parasittene. En moderat infeksjon kan gjøre dem mer robuste i seinere beitesesonger. Det er viktig at antall dyr passer til areal og planteveksten på beitet. For mange dyr på et beite vil gå ut over fôropptaket. Dessuten kan parasittproblemet bli stort. For å følge med på tilveksten kan det være smart å ta brystmål av dyra før beiteslipp og etter innsett. Da får du en god tilbakemelding på kvaliteten på beitet.

Kontakt din helsetjenesteveterinær for å planlegge forebygging av parasittinfeksjoner i god tid før beitesesongen! Vurder lokale klimaforhold, økonomi, tidligere bruk av beite og muligheter for å samle inn dyr i løpet av sesongen.

Vann og skygge
Unge kalver er sårbare i et dårlig miljø. På fjøset har vi en utfordring i å skape et godt miljø, spesielt for å unngå luftveisinfeksjoner og diaré. Ute på beite har kalven stor fordel av frisk luft og mosjon. Men beitet må passe til bruken, og kalvene trenger mer tilsyn og stell enn eldre dyr. I «Forskrift om hold av storfe» er det krav om at storfe skal ha mosjon på beite. Anbefalingene er at også kalv og ungdyr, bortsett fra okser, kommer ut på beite.

Unge kalver kan med fordel gå ute om sommeren, men de krever hyppig tilsyn og oppfølging. Friskt drikkevann og tørr liggeplass med skygge for sola er helt nødvendig. For kalver som fortsatt får mjølk kan en automat med syrna mjølk fungere like godt ute som inne, hvis det praktisk ligger til rette for det. Automaten bør stå under tak. Reinhold og oppfølging er en selvfølge, uansett hvor automaten er plassert.

Når vi slipper kalver som er avvent på beite er det viktig at drøvtyggerfunksjonen er godt utviklet. Følg godt med etter at kalvene har kommet ut, for å være sikker på at de klarer å ta til seg fôr fra beitet. Det blir anbefalt å gi tilskudd med kraftfôr til kalver under fem måneder, og når kvaliteten på beitet blir dårligere utover høsten. Kalvene bør få friskt gras inne før slipping. Slik blir de forberedt på beitefôringen.

Flueplage
Fluer kan redusere velferden til dyr på beite. Noen fluer biter og suger blod, og uansett blir dyra urolige og stresset av mange fluer. Hvis fluene er tallrike kan det gå ut over fôropptaket og tilveksten. I noen områder med spesielle plager, som for eksempel Tuneflua, bør en vurdere å ta dyra inn på de dagene plagen er verst. Ellers går det an å behandle med preparater på huden.

Dyra kan også få øremerker med middel som jager vekk fluene før beitesesongen. Disse er effektive, men bruken innebærer ekstra kostnader og arbeid for å få satt dem i. Dessuten blir merkene sittende i ørene, i tillegg til andre merker dyra skal ha der. Øremerkene er ikke registrert i henhold til legemiddellovgivingen i Norge, så veterinæren må søke særskilt om å få bruke dem.



Kalvene har godt av å være ute på beite, men de er utsatt for parasittangrep. Med god planlegging kan tap på grunn av parasitter unngås.
Foto: Jan Arve Kristiansen



Aktuelle parasitter

Løpeorm (Ostertagia ostertagi)
  • Rundorm med larver som kan overvintre i beitet.
  • Smitter ved opptak av infektive larver.
  • Ofte i samspill med andre rundormer som også overvintrer i beitet, tynntarmsorm.
  • Gir ofte moderate symptomer med dårlig tilvekst og utrivelige dyr, men kan også gi kraftig, vandig diaré og uttørking.
  • Opptrer oftest 3–4 uker etter beiteslipp, men kan også opptre på sensommeren og høsten.
  • Behandling med anthelmintika.
  • Midlertidig innsetting av dyr kan være aktuelt, eller flytting til nytt beite.
Koksidier (Eimeria ssp.)
  • Encellet parasitt med egg som kan overvintre i beitet.
  • Eimeria alabamensis er vanligste årsak til beitekoksidiose.
  • Fører til diaré 1-2 uker etter beiteslipp.
  • Behandling med Toltrazuril, væske/elektrolyttblanding ved uttørking.
  • Ved sterkt nedsmittet beite bør dyrene flyttes inn.
Lungeorm (Dictyocaulus viviparus)
  • Rundorm i bronkier og luftrør.
  • Opptrer hovedsakelig på sensommeren.
  • Overvintrer neppe i beite, men tilføres av eldre, smittede storfe.
  • Varme, nedbørsrike somre øker risikoen for sykdom.
  • Gir hoste og økt respirasjonsfrekvens. Dyrene blir gjerne stående med fremstrakt hode og åpen munn. Vekttap.
  • Ofte i samspill med bakterier som kan føre til lungebetennelse.
  • Syke dyr bør få behandling og settes inn.
  • Ved sambeiting bør eldre dyr behandles før beiteslipp, for å hindre nedsmitting av beitet.
Flått (Ixodes ricinus)
  • Blodsugende midd.
  • Størst problem i kyst- og fjordstrøk sør for Nordland.
  • Størst smittefare i mai/juni og september.
  • Dyr på utmarksbeite spesielt utsatt.
  • Gir lokal irritasjon og kløe. Kan overføre smittestoffer som kan gi svært alvorlig sykdom hos storfe, som babesiose og sjodogg.
  • Beiter med tett vegetasjon bør ryddes.
Leverikter (Fasciola hepatica)
  • Finnes særlig langs kysten og i lavlandet.
  • Snegle som mellomvert.
  • Opptrer hos storfe som går på dårlig drenerte beiter der det er gode vekstvilkår for mellomverten.
  • Ofte kronisk, gir dårlig matlyst, vekttap, avmagring, anemi og bleke slimhinner, vekselsvis tørr og bløt avføring.
  • Angrepne dyr behandles.
  • Beiter bør grøftes og dreneres, evt. avgrensing av fuktige områder av beitet.
Oversikten er basert på materiale fra Bjørn Gjerde, NVH.