Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Bli kvitt Streptococcus agalactiae!

Str. agalactiae blir oftest introdusert til nye besetninger ved livdyrhandel, men mennesker og utstyr kan også være årsak til ny smitteintroduksjon. Når bakteriene først er introdusert, og særlig i løsdriftssystemer, erfarer mange at det er utfordrende og kostbart å kvitte seg med bakterien igjen.



Hold Str.agalactiae unna besetningen! Fokus på smittevern:

  • Ha oversikt over hvilke bakterier som gir jurinfeksjoner i besetningen
  • Ta alltid speneprøver ved kliniske mastitter 
  • Ta alltid speneprøver ved avsining av risikokyr og gjennomfør selektiv sinterapi.
  • Ha kontroll på livdyrkjøp og livdyrkontakter, bruk én eller få salgsbesetninger. Sjekk alltid Helseattesten!
  • Skjerp smittevernet mot andre besetninger (og internt i egen besetning)
  • Dokumenter jurhelsekontroll i alle besetninger som skal inngå i samdrifter / fellesbeiter med melkestall

Hvor finnes bakterien?

Hos storfe har infiserte jurkjertler vært ansett som eneste smittekilde. Nye undersøkelser har imidlertid vist at man ikke kan betrakte Str. agalactiae som kun en jurspesifikk bakterie i løsdriftsbesetninger. Her har man også påvist bakterien i avføring og i fjøsmiljøet. I miljøet har den blitt hyppig påvist i drikkekar, i kraftfôrkrybber, bak fôrhekken, i fuktige områder av liggebåsen og, i AMS-besetninger, i ventearealet foran mjølkerobot samt på robotgulv.

I båsfjøs er bekjempelsen av Str. agalactiae fremdeles relativt enkel. Løsdriftssystemene byr på større utfordringer som følge av «munn-avføring-miljø-munn» smittesyklusen. Store løsdriftsfjøs har mange interne smittekontakter og dermed større muligheter for smittespredning til andre dyr i fjøset. I et fuktig innemiljø ser Str. agalactiae ut til å kunne overleve i flere uker, mens overlevelsen er kortere ute og i et tørt og reint miljø.

Forekomsten av Str. agalactiae er funnet betydelig lavere i kalv- og ungdyravdelingen sammenlignet med kuavdelingen. I tillegg til den kjente smittssyklusen mellom spener og jur foregår det en «munn-avføring-miljø-munn» smittesyklus i løsdriftsfjøs som man også må ta hensyn til ved bekjempelse av Str. agalactiae.

Hos mennesker kan Str. agalactiae finnes i hals, tarm og urin– og kjønnsveier, og opptil 30 % av humanpopulasjonen er friske bærere av bakterien. I sjeldne tilfeller kan bakterien gi alvolig sjukdom hos mennesker, spesielt hos nyfødte. I andre land er gruppe B streptokokker også påvist i prøver fra andre husdyr, sjøpattedyr samt oppdrettsfisk i varme strøk.

Historisk bakterie

Nordiske erfaringer fra bekjempelsesprogrammene på 1900-tallet viste at konsekvensene var store for jurhelsa, ytelsen, celletallet og økonomien i Str. agalactiae infiserte besetninger. Konsekvensene i dag er mer varierte. I enkelte besetninger påvises Str. agalactiae i enkeltprøver i en kortere periode for så å forsvinne uten spesifikke bekjempelsestiltak. I noen besetninger smittes få kyr, og konsekvensene av selv persistent smitte synes begrensede. I andre besetninger infiseres mange dyr, antibiotikaforbruket stiger og de økonomiske tapene er betydelige. Streptococcus agalactiae kan forårsake såkalt "smittsom mastitt" hos storfe. Bakterien påvises hyppigst ved kronisk subklinisk (skjult) mastitt, men av og til også ved klinsik mastitt. Takket være et organisert bekjempelsesprogram, som ble avsluttet i 1996, har det vært lite Str. agalactiae mastitt i Norge de siste tiårene, men data fra kukontrollen vister en økende forekomst de siste årene. Det er særlig i store besetninger og samdrifter. at bakteriene påvises og skaper problemer. En tilsvarende utvikling ble observert i Sverige og Danmark