Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Hvordan unngå ulike typer parasitter?

Her finner du en oppsummering av råd som kan redusere risikoen for at din storfebesetning blir plaget med parasitter.

Tiltak for å redusere risikoen for parasittplager – en oppsummering

Åse Margrethe Sogstad, Helsetjenesten for storfe/TINE Rådgiving

Her finner du en oppsummering av råd som kan redusere risikoen for at din storfebesetning blir plaget med parasitter. Ammekubesetninger er noe mindre utsatt for parasitter pga at kalvene ofte er yngre når de slippes ut og etter ikke så mye gras og det er bedre blanding av unge og eldre dyr som gir mindre nedsmitting av beitet.

Innvendige parasitter (hovedsakelig encellede parasitter som koksidier, cryptosporidier og giardia eller løpeorm, diverse tynntarmsormer (mindre betydning alene), lungeorm og leverikter

Kliniske symptomer: Typiske, men ikke sikre, tegn på at dyra dine har innvollsparasitter er avmagring og diaré. Løpeorm gir vanligvis symptomer litt ut på sommeren/høsten, mens koksidier gir symptomer gjerne 1-2 uker etter beiteslipp. Er du i tvil, ta kontakt med veterinær som evt tar en avføringsprøve eller blodprøve (løpeormpåvisning).

Generelle forebyggende tiltak:

  • Unngå å benytte samme beite år etter år. Samme beitet bør ikke brukes til kalv og ungdyr merr enn 2 år
  • Beitedyra blir infisert når larvene kryper opp på graset, oftest i slutten av juni. Seint beiteslipp (når larvene er døde i månedsskiftet juni/juli) er derfor et tiltak for å redusere risiko
  • Sambeiting mellom ulike aldersgrupper er gunstig pga at eldre dyr ofte er immune og skiller ut få egg
  • Lungeorm kan gi symptomer fra luftveiene. Hvis lungeorm er et problem er ikke alders-sambeiting like gunstig. Evt bør eldre dyr behandles før beiteslipp for å hindre nedsmitting av beitet
  • Beiterotasjon med andre dyrearter hvis store beitearealer er tilgjengelig
  • Varier hvilket beite du slipper de yngste dyra på hvert år
  • La gjerne et beite ligge brakk en sesong
  • Pløying hvert andre eller tredje år er effektivt for å fjerne parasittsmitte på arealer som brukes intensivt til beite
  • Flytt drikkeplassen med jevne mellomrom
  • Tilpass antall dyr til areal og plantetilvekst på beitet
  • På utmarksbeite er arealet såpass stort at smitteelastningen blir liten, man kan derfor flytte dyra på utmarksbeite i midten av juli for å slippe den nye larve-genereasjonen
  • Ta gjerne brystmålet på dyra ved beiteslipp og ved innsett
  • Flytt dyra inn hvis beitet er sterkt nedsmittet
  • For å unngå cryptosporidier og giardia anbefales generelt god hygiene, vask av bøtter, båser og binger med kokende vann. Rikelig strø som skiftes ofte. Det er ellers viktig med god fôring for å sikre en robust kalv. Det finnes ingen effektiv behandling mot cryptosporidier, annet enn god støtteterapi i form av væske- og elektrolyttbehandling.

Medikamentelle forebyggende tiltak:

  • Behandling av kalver og førsteårsbeitende kyr mot løpeorm anbefales. Nedlegging av kapsel på dyr som veier over 100 kg
  • Yngre dyr som går på beite i nærheten av garden kan behandles i løpet av beitesesongene eller ved innsett. Småkalver/pattekalver behandles bare ved innsett.
  • Bolus/kapsel er best da denne har effekt hele sesongen. Evt kan et medikament helles på før beiteslipp hvis man slipper etter at graset er 10 cm langt, så en behandling midt i beitesesongen og en ved innsett.
  • Injeksjon med ivermectin (injeksjon 3, 8 og 13 uker etter beiteslipp) eller doramectin (behandling ved beiteslipp og 8 uker etter)
  • Ofte kommer ny snyltertopp mot slutten av sesongen. Et opplegg med seint beiteslipp og behandling ved innsett kan passe noen, mens for andre kan det være med gunstig å gi bolus/kapsel før dyra slippes ut.
  • Koksidiose kan opptre hos kalver både innendørs eller 1-2 uker etter beiteslipp. Godt renhold i fjøset er viktig. Ved risiko for koksidiose forebygges det med toltrazuril ved beiteslipp eller 2-3 dager etterpå (best).  Det kan deretter gis medikamenter annethvert år.

Utvendige parasitter (hovedsakelig lus, fluer, knott, midd og skabb etc):

Kliniske symptomer: For de fleste utvendige parasitter vil kløe og irritasjon være det mest framtredende symptomet. Ta kontakt med veterinær som kan stille en spesifikk diagnose og forelå behandling. Du bør selv jevnlig inspisere pelsen på dyra spesielt langs rygg og halerot for å se etter egg og/eller lus. Det er svært vanlig med lus og spesielt unge, nedsatte kalver er spesielt utsatt.

Følgende forebyggende / behandlende tiltak anbefales:

  • Lusebehandling av alle dyr (helst ikke kalver under 14 d for noen preparater) i alle besetninger som ikke er behandlet på flere år, besetninger som kjøper dyr, besetninger som deltar på fellesbeite eller fellesfjøs deler av året, besetninger som har annet omfattende samarbeid, nyetablerte samdrifter. Hvis man ikke mistenker innvollsorm i tillegg, anbefales et middel som helles på dyret i riktig dose. Dette avklares med veterinær.
  • Dyra bør klippesfør lusebehandling, evt kan det klippes en stripe på ryggen. Dette er ingen forutsetning for vellykket behandling, men bør gjøres i løpet av høsten uansett.
  • Hvis man gjentar behandlingen etter 14 d kan man oppnå å sanere besetningen helt og dermed slippe å behandle påfølgende år. Med unntak av besetninger der det skjer kjøp og salg og besetninger med kontakt med andre.
  • Klipping av alle dyr etter innsett om høsten og regelmessig børsting anbefales
  • Fluerer plagsomme for dyra og kan mekanisk overføre bakterier. Vurder å sette inn dyra hvis fluene blir svært tallrike. Bruk av avstøtende medikamenter på huden kan være aktuelt, evt øremerker med middel i.
  • Knottkan overføre blåtungevirus, med størst risiko i de sørlige delene av landet. Faren for stikk kan reduseres noe ved å holde dyra inne i timen før og etter solopp- og nedgang. Finmasket netting foran dører og vinduer kan holde knotten ute fra husdyrrom. Det er mindre risiko for knottstikk på fjellbeite. Bruk av medikamenter (tilbakeholdelsesfrist) godkjent av legemiddelverket eller insektfeller er aktuelle tiltak ved stor belastning.
  • Formering av fluer og knott skjer gjerne i fuktig gjødsel eller jord. Hold derfor fjøsmiljøet reint og tørt, fjern evt komposthauger med gjødsel i nærheten av husdyrrom
  • Flåtter størst problem langskysten opp til nordland. Dyr på utmarksbeite er spesielt utsatt. Kan overføre smittestoffer som gir alvorlig sjukdom som babesiose og sjodogg. Beiter med tett vegetasjon bør ryddes.
  • Leverikter er hyppigst forekommende langs kysten og i lavlandet. Godt drenerte beiter gir lavere forekomst, evt kan deler av beitet avgrenses.

 

Kilder: Diverse artikler av Bjørn Gjerde, Ola Nafstad, Mattilsynet, Stine M Gulliksen, Nina Svendsby.